Skyline

Gjennom Melbourne renner Yarra River

Flott utsikt over Melbourne sentrum fra 89. etasje i Euraka Tower

Mari og Markus på Phillip Island ved Seal Rocks

Utsikt til selene på øya

Down under i Melbourne og pingvinbesøk på Phillip Island
18. - 20. mars 2008

Her i Melbourne leide vi oss en fin leilighet i Southbank, så første dagen startet med at vi gikk ut for å handle frokostmat. Tenk, dette var den første frokosten vi lagde selv på to måneder. Og det smakte bare himmelsk! Grovbrød, hvitost, skinke, Nutella, frisk melk. En god start på dagen og alle koste seg. Så begynte vi på sightseeingen i Melbourne.

Turen inn til byen gikk gjennom Southbank, Melbournes svar på Aker Brygge. Første stopp var turistinformasjon på Federation Square. Her fikk vi mange gode tips og råd for turen videre – både vestover til The Great Ocean Road og østover mot Sydney og Brisbane. For å spare beina litt tok vi City Circle trikken rundt i byen.

Melbourne er Australias nest største by med 3,4 millioner innbyggere. Byen har ikke de aller største severdighetene, men er en hyggelig og oversiktig by. Etter å ha sittet på trikken en liten time, tok vi beina fatt igjen og ruslet gjennom gatene i byen. På vei mot leiligheten vår tok vi en tur opp i Eureka Tower for å se på utsikten over Melbourne. Eureka Tower er 297 meter høy, 92 etasjer og i følge guiden det høyeste bolighuset i verden. Vi tok heisen opp til 89 etasje.

Alt gikk bra til vi kom til 85. etasje. Da stoppet heisen og etter noen sekunder begynte den å gå ned igjen. Vi som var i heisen bare så på hverandre. Nesten nede igjen stoppet den, døra gikk opp og lukket seg igjen. Ingen ting skjedde og vi trykket på knappene og til slutt trykket vi på alarmen. Men alt var stille. Plutselig begynte den å gå igjen og vips var vi i 89 etasje. Der åpnet døra seg og en hyggelig dame ønsket oss velkommen. Vi prøvde å forklare hva som var skjedd, men hun bare smilte. Ja, ja men vi var vel oppe og fikk se en fantastisk utsikt utover hele byen. Men heisopplevelsen var litt guffen.

På kvelden var vi i leiligheten. Vi hadde kjøpt med oss mat, og vi lagde taco. Ingen tvil om at hjemmelagd mat smaker herlig!

Onsdag morgen hentet vi bilen som vi skal leie i fire uker og satte kursen mot Phillip Island for å se på den berømte Pingvin-Paraden. Litt uvant for Frank å kjøre på venstreside, så konsentrasjonen var på topp. Vindusviskerne gikk flere ganger i forsøk på å finne blinklyset... Vi fanget fort opp kjøremønster og -kulturen her i Australia. Her holder alle fartsgrensen og det er lyskryss overalt der det er mulig å sette opp et. Australierne er gode til å skilte og forklare hvordan og hvor man skal kjøre. Det er blant annet skilter hele veien som minner oss på at vi skal kjøre på venstre siden av veien. Godt å vite - sikkert mange turister som har glemt det… Etter hvert får vi også se fareskilt med både kenguruer og beltedyr.

Etter tre timers kjøring kom vi frem til Phillip Island. Vi stoppet på turistkontoret for å få info om øya og kjøpte billetter til Pingvin-Paraden i kveld. Men før det reiste vi ut for å se på selene på Seal Rocks. Der er den største selkolonien i Australia med 16.000 dyr. Ved hjelp av kikkerter så vi de på klippene utenfor i havet. Vi gikk en tur langs klippene på land og utsikten og landskapet var mektig. Etter hvert fikk vi også øye på de små pingvinene som lå i sine små huler rett ved stien vi gikk på.

Vi gledet oss stort til å se på de små dvergpingvinene som hver kveld kommer opp av havet for å tilbringe natten i sine huler i sanddynene. Hvert år kommer 3,5 millioner turister for å se på dette, men i kveld var vi heldige, for det var ikke alt for mange turister der sammen med oss. Vi fant plasser nede ved stranda. For å ikke forstyrre pingvinene, var vi alle stille og fotografering var strengt forbudt. Sola gikk ned og vi ventet spent på at de første pingvinene skulle komme opp av havet. Og plutselig kom det to stykker opp på stranden. De nølte litt før de begynte å vagge over stranda og over til sanddynene. Et morsomt syn og utrolig søte dyr. Så kommer det flere og flere, gjerne i grupper på 10 – 30 stykker. En flott opplevelse!