Hele gjengen lunsjer på en flytende restaurant

Livet langs sjøen Tonle Sap

Krokodille på menyen

Takk for fint opphold i Siem Reap og på hotellet Soria Moria

Siem Reap - 19. - 24. februar 2008

Programmet vårt her i Siem Reap har vært tett. Angkor og Senter for Gatebarn, Barnehjemmet og landsbyskolen. Men vi har også fått litt tid til å se på byen og ikke minst spise god Khmer-mat. Fredag kveld kom Elin og Terje også til Siem Reap. Elin er moren til Caroline og Mari sin kollega i Shell. Kjempe gøy å få treffe noen kjente - det er jo fem uker siden sist vi så noen vi kjenner fra før.

Etter besøket på landsbyskolen på lørdag var det en tur til Floating Village som stod på programmet. Elin, Terje, Caroline, Siri og vi dro av gårde i to tuk-tuk´er. Hvis vi har klagd på dårlig vei fra Thailandske grensen og til Siem Reap, var det ingenting mot det vi opplevde på vei til Floating Village. I følge Tobias var dette ikke en vei, men en rekke med hull som vi kjørte på...

Floating Village er at område på innsjøen Tonle Sap, der folk bor og lever i flytende hus. Etter som vannstanden stiger og synker med opptil 15 meter pga. monsunen, flytter (les flyter) de hjemmene sine rundt. Utover flytende hus finnes flytende skoler, flytende butikker, flytende restaurant osv. - et komplett samfunn.

Vi leide oss en båt som kjørte oss rundt i området. Etter en liten rundtur stoppet vi på en restaurant for å spise lunsj. En litt spesiell restaurant. I et bur nedsenket i vannet hadde de 30 - 40 krokodiller, de hadde slanger, rare fisker og en feit katt. De som bor i Floating Village er hovedsakelig vietnamesere som  flyktet fra Vietnam under krigen og som i dag er uten statsborgerskap, og derfor ikke får komme tilbake til Vietnam. Området var preget av mye fattigdom.

På kvelden fikk vi oppleve den årlige store "Puppet Parade" i Siem Reap. Barn fra forskjellige barnehjem i byen hadde laget store dukker og figurer som de gikk i tog med. Det var stor stemning og gøy å se på.

Så var våre fem dager i Siem Reap over. Vi kommer helt sikkert til å huske Kambodsja som noe veldig spesielt. Vi traff så mange smilende, varme og i møtekommende mennesker som det var lett å komme i kontakt med. Vi lærte så mye om Kambodsjas historie og utfordringene de har i dag. Vi fikk oppleve fattigdom på nært hold og sett at det nytter å hjelpe. Vi ønsker Caroline og Siri lykke til videre i arbeidet de gjør, og gleder oss til å følge videre med på hva de opplever!