Reisebrev nr. 12
[26.2.2008]
På jobb med
Caroline og Siri
22. + 23. februar 2008
Fredag og lørdag skulle vi være med Siri og Caroline på
jobb og få oppleve hjelparbeidet de gjør for de fattige
barna i Siem Reap. Vi var utrolig spente da vi satt i
tuk-tuk'en på vei til
Green Gecko. Green Gecko er et hjem
for gatebarn i Siem Reap. En australsk
turist på besøk i Siem Reap, så hvor forferdelige kår disse barna levde
under og opprettet et senter der barna får
omsorg, mat og mulighet til å utvikle seg og lære.
Da vi ankom senteret
kom en gjeng med 15 - 20 barn i 1- til 12-års-alderen
løpende mot oss. "What's your name?", "Where are you
from?", "Come and play with us" ropte de, og gutta ble
dratt av gårde med en gang. Alle barna var gode i
engelsk, noe de har lært delvis gjennom å snakke med
turister mens de var gatebarn, og delvis gjennom
engelskundervisningen på senteret.
Vi ble vist rundt på
senteret og gutta var i full aktivitet med barna. De var
delt opp i grupper og var på forskjellige stasjoner som: matteleker,
puslespill, engelsk og sangleker. Lille
Tortna la sin elsk på Bendik, og han kom seg ikke unna,
og ingen andre fikk så mye som ta på ham før hun ble
sikkelig sint :-) Utrolig flotte barn som har hatt en
tøff start på livet. Men gjennom dette senteret
og alle de flotte menneskene som jobber her, har de nå
fått et mye bedre liv. For oss var det en spesiell
opplevelse å bli kjent med og leke med alle barna, og å
se hvor utrolig glade de var for at vi kom på besøk.
På ettermiddagen dro vi
til Sangkheum barnehjem
der Siri og Caroline også jobber. Det bor 8 - 10 barn
sammen i hvert hus sammen med én voksen. Barna her får
en trygg oppvekst og utdannelse. På kvelden hadde en
del av barna en danseoppvisning på hotellet vårt, og vi
fikk se tradisjonell Khmer dans. Mye glede og moro.
Lørdag morgen var
målet en landsbyskole en times kjøring fra Siem Reap.
Her jobber en organisasjon som heter NEDO med prosjektet
LOVE CARDS.
Dette er et prosjekt der barn maler kort som så selges.
Pengene som kommer inn går til en bedre skolegang for
barna. Bendik og Markus var sammen med barna på
skolen og malte kort. Skolen var en nedslitt bygning med
ett rom med noen benker og bord. Her var barna ikke så vant
med å se utlendinger og særlig ikke utenlandske barn, så
de ble stående og se på oss og syntes nok vi så ganske
store og rare ut. "Tom tom barang" sa de, som betyr stor
utlending på khmer.
Kambodsja er et land
som er i utvikling etter alle årene med krig. 60% av
befolkningen er barn under 18 år og det er et stort
behov for å hjelpe mange av disse barna. For oss har det
vært veldig lærerikt å se hvordan andre barn lever og få
være med å se at det nytter å hjelpe.
|