Bendik og Markus bestiger Ta Keo

Ansiktene som stirret på en fra Bayon tempelet

Kambodsjas nasjonalsymbol - Angkor Wat

Gutta med nye "fjærfotball"-venner

Angkor - 21. februar

Historien om Khmer-riket, en gang et av Sørøst Asias mektigste imperier, går tilbake til år 802 hvor kong Jayavarman II klarte å samle mange små stater til et rike. Det strakte seg fra dagens Burma i vest til Vietnam i øst. Området Angkor ble i flere hundre år benyttet som hovedstad for Khmer-riket, før det i 1432 ble plyndret og ble liggende forlatt og slukt av jungelen frem til det ble gjenoppdaget på slutten av 1800-tallet. Det er i dette området, som er ca. 30 x 10 km stort, rett nord for Siem Reap at vi finner Angkor Wat - verdens største religiøse bygning og nasjonalsymbol for Kambodsja. Her skulle vi være så heldige å få en hel dags guidet tur.

Rett etter frokosten ble vi hentet av Samnang, vår engelsk talende tuk-tuk-sjåfør. Han er en god venn av Caroline og Siri som har vært våre fantastiske "reiseledere" mens vi har vært her i Kambodsja. Kjøreturen ut til Angkor tok omlag 10 minutter, og vi skjønte fort at det var greit å ha egen sjåfør, for dette området var stort.

Et av våre første stopp var det kjente tempelområdet Ta Prohm. Dette tempelområdet er mest kjent for bokstavlig talt å ha blitt slukt av jungelen. Høye trær med røtter som minnet om kraftige muskler vokste i og oppå templet og hadde delvis revet steinene fra hverandre. Det var et mektig syn. Stedet er benyttet til innspilling av bl.a. Tomb Rider og To Brødre.

Turen gikk videre til templet Ta Keo. Det var bygget som en pyramide, og langs alle fire sidene gikk det bratte steintrapper opp. Trappene var så bratte at vi gutta virkelig måtte manne oss opp for å klatre opp. Mari fant fort ut at det var tryggest å bli nede i "første etasje". Vel opp på toppen var det et lite rom hvor det var satt en Buddha-figur, og rommet var fult av røkelse. Vi traff to gutter som kunne fortelle at dette tidligere hadde vært et hinduistisk tempel, men at Buddha nå hadde flyttet inn. De var også hyggelige å fortalte hvilken av de fire sidene det var lettest å på ned på. Så mens vi klamret oss fast for å komme trygt ned løp disse to gutta opp og ned, og lo sikkert litt av oss. Nesten alle tempelruinene vi så i Angkor hadde forøvrig nyere Buddha-figurer og ble benyttet som templer.

Så var det på tide med lunsj. God og enkel Khmermat i et området som het Angkor Thom. I en av tidsepokene var det 3 x 3 km store området hovedstad for Khmer-riket. Her er også templet Bayon, etter Angkor Wat det mest kjente templet i området. Templet er formet som en pyramide. Overalt på templet stirrer ansiktene på deg. Hver eneste stein hadde et ansikt eller en tegning. Templet minnet nesten om en labyrint, for det var ganger overalt. Inne i gangene oppe i tårnene var det fullt med flaggermus.

Siste stopp for turen var Angkor Wat, selve nasjonalsymbolet til Kambodsja. Man finner bildet av det overalt, på flagget, på sedlene osv. Dette er et stort og flott tempel og som nevnt i innledningen verdens største religiøse bygning.

Ganske slitne og litt "templed out" fant vi Samnang igjen som ventet på oss utenfor Angkor Wat. For å fordrive tiden spilte han en slags "fjærfotball" med de andre tuk-tuk-sjåførene. Og gutta fikk være med. I over en time spilte de og hadde det kjempegøy.

En utrolig opplevelse å ha fått sett og opplevd Angkor.